I 3 grader celsius og nord vest kuling ankom vi til Alta søndag ettermiddag kl. 16.30. Fine forhold for fiske m.a.o. Etter å ha desinfisert nede på Alta River satte vi båten på en uvanlig stor Alta elv. Kjentfolk kunne fortelle at den var 5-6 fot over normalen. Vi slet iallefall med å komme oss oppover elva, men langt om lenge kunne vi legge til land ved Killistrømmen øverst i Raipas sonen. For en gangs skyld stresset vi ikke med å komme oss i fisking. For det første var været for jævlig, så vi prioriterte å sette opp teltet og lage oss en gapahuk til ly for været. Og for det andre visste vi at vi hadde 9 døgn til rådighet. Undertegnede hadde nemlig vært så heldig å få ukeskort under utenbygsdtrekninga i februar. Hele sommeren hadde jeg bedt til høyere makter om regn i august slik at de siste etternølerne ville komme seg opp i elva akkurat når vi var der. Forholdene tydet på at jeg var blitt  bønnhørt.

Vi hadde et stort press på oss. De fleste i klubben var lei av å høre om nr. 1 og nr. 2 på lista straks vi ringte til Torbjørn. De to største fiskene i klubben var det nemlig han som hadde, og de var til alt overmål tatt i Nordkjoselva. Flotte mellomlaks, men heller ikke noe mer. Flere av oss var dessuten skeptiske til om de var tatt på flue..... Skulle han vippes av pinnen så måtte det bli av oss i ALTA.

Etter å ha  kokt kaffe, gikk vi ned til elva for å prøve lykken. Vi møtte vakta (han sa at ingen andre var ute i drittværet) og fikk kasta litt, men det eneste vi kjente var en liten sjøørret. Vi køya da mørket kom ca.22.00                                                                                                                                                                

Det ville være løgn å si at vi stod opp grytidlig, men i 9 tida var vi i gang med fisket. Fortsatt var det vind, regn og et par-tre varmegrader. Første runden foregikk fra båt med Ronny som roer og Kurt som fisker, og før vi var ferdige med første runde hadde vi mistet en og hatt et bra drag i flua. Dette gjorde sitt til at vi glemte været for en stakket stund. Vi kjente at optimismen begynte å stige, kanskje kunne dette bli bra likevel? Akkurat i det tanken var tenkt knakk den ene åra med et høyt smell. Det var bare å starte motoren og kjøre oppover til leirplassen igjen. Her gikk Kurt i gang med å spikke en ny åre, mens Ronny ringte til Geir Arne som skulle komme oppover på kvelden for å be han ta med seg en åre.

Åra til Kurt ble ikke så verst å se på, men var et h..... å ro med, og for å spare oss for senebetennelse bestemte vi oss for å fiske fra land resten av dagen.  Vi kjørte over elva og satte i gang. Etter flere runder måtte vi bare konstatere at vi var like fri for fisk. Vi hadde hatt flere drag og sett storlaks ploge rett bak flua, men bite skikkelig ville den ikke. Rett før Geir skulle ankomme gikk Ronny en runde på leirplassida og i Djupholla satte han fast en fisk (grilse)som etter en kort men heftig kamp havna i håven. VI va i gang!

Geir kom kl. 18. Han hadde kjørt rett fra nattevakt på Åsgård, pakket sekken, hentet en åre (gudskjelov) og trødd kraftig på pedalen fra Laksvatn og oppover. Han rakk visst også å ta seg en liten lur underveis. På Kvenangsfjellet hadde han møtt nysnø og fikk straks bange anelser for fisket. Likevel var han helt gira på fiske, og vi torde ikke nekte da han krevde å bli rodd over elva og forlangte å få fiske 3 timer i strekk (siden vi hadde vært her et helt døgn allerede).

I stresset glemte han å sjekke knuten. Det fikk han svi for da han bar i en fin fisk allerede etter 5 min. Fisken stakk av med flua i kjeften. Han kjente også flere på runden nedover, men vinden gjorde det svært vanskelig å kaste og da vi hentet han etter 3 timer, hadde han ikke fått fisk på land. Vi køya tidlig også mandag.

Kurt måtte dra nedover til Laksvatn kl. 12.00 p.g.a. fotballkamp. Derfor fikk han gå noen runder ekstra på morran. Det hjalp ikke, og når vi kjørte han nedover til ALI hadde vi fortsatt bare fått en grilse. Været var fortsatt like trasig, men det letnet sakte om sikkert og kl. 14.00 befant vi vi oss i øverenden av Raipassonen (Killistrømmen).  Geir måtte plutselig ut i skogen, men hadde ikke papir for hånden derfor måtte han gå de 500 metrene ned til leiren. Ronny gikk en runde over, og før Geir var nede fikk Ronny en nygått grilse på 2,3 kg. Pr. telefon fikk han beskjed om at han bare kunne fortsette å fiske, og når Geir satt inne i buskene fikk han grilse nr. 2. Den var som støpt i samme form. Like lang og like tung.. Mens Geir var på tur oppover igjen fikk Ronny en sjøørret på 1,9 kg. Snakk om å drite på feil tidspunkt.!!! Etter dette var det dødt, men Geir fikk gå en runde på Djupholla på kvelden og berget en grilse og 3 ørreter på 7-9 hg. 2 av dem havnet i folie og og 2 ble kokt. Disse utgjorde et herremåltid for to frosne fiskere som tross alt begynte å se lysere på situasjonen.

Om det var måltidet fra kvelden før som vår årsaken er ikke godt å si, vi kom iallefall ikke i gang med fisket før i 11 tida. Oppildnet av gårsdagens fangst gikk vi rett til Killistrømmen hvor Ronny skulle gå første runde. Fisken tok på akkurat samme stedet som dagen før, den veide 2,3 også den. Geir gikk runden etter og han fikk en merket grilse på 2,5. Ronny gikk neste runde og bar i en grilse til, denne var 2,1 kg. Etter dette ble det stilt før Geir utpå ettermiddagen persa med en sjøørret på 1,5 og Ronny fikk en grilse til på 1,9 i djupholla.

Vakta kom på besøk og han gjorde store øyne da han så fangsten som hang samlet på ett sted. En time etter at han hadde forlatt stedet var vi ikke alene lenger. På andre sida av elva kom det noen Harstadværinger og 4-5 elvebåter kom susende oppover elva og startet å fiske. Ryktet hadde tydeligvis spredd seg nedover... Etter et par timer var alle båten forsvunnet, bare Harstadværingene ble igjen. De fisket med synk og dro noen fisker på rappen bl.a en nygått laks på over 8 kg.  Kurt ble oppdatert pr. telefon og skulle starte grytidlig dagen etter. Vi skulle pukke han opp kl. 12.00 ved Ali.

Torsdag 26 aug.

Kl. 12.00 var vi på Ali for å hente Kurt og for å fryse ned fisken på Wisløff camping (fin campingplass med glimrende service). Et par timer senere var vi i gang igjen og Kurt fikk første runden ved Killistrømmen. Mens han stod i elva hoppet en STOR blankfisk like utenfor han, han rygget og tok noen kast på den, Ronny fikk neste forsøk men han slo flua av i bakslengen, og mens han var på land for å skifte flue tok Geir "som vanlig" et par kast. Nå hadde han "Den vanliga" på fortommen og fisken tok på første kast. Fisken satt godt og ble landet uten noen form for dramatikk. Det viste seg å være en brun hannfisk på 9 kilo blank og ikke den blanke som vi fisket på. Geir var likevel i den sjuende himmel. Torbjørn fikk umiddelbart beskjed om at han nå "bare" var nr. 2 og nr. 3 på lista og de andre i klubben kunne dermed puste lettet ut. En hel vinter med mobbing var averget.

18.00 ankom Torfinn, Ronny og Geir dro deretter nedover elva for å proviantere. Da vi kom tilbake hadde Kurt fått sin første grilse (1,7 kg.) på enhåndstanga til Torfinn. Dermed var han også i gang. Senere på kvelden fikk han en til på 3,1 på enhåndstang oppe i Killistrømmen. Begge gangene var det en Muddler Minnow som lurte fiskene.

Vi la oss tidlig denne kvelden også. Bare Torfinn prøvde noen kast etter sjøørreten uten å kjenne noe.

Fredag 27. aug. 

Tidligere på dagen hadde vi tatt en ny runde nedover elva for å fryse ned fangsten og proviantere litt på veien. På nedtur traff vi vakta igjen og han ble oppdatert om fangsten. Ikke før var vi kommet opp igjen før det strømmet på med elvebåter og fiskere. Alle skulle ta del i fisket oppe i Killistrømmen. (pussig, hvordan kunne de vite?) Merkelig nok fikk ingen noe som helst, og litt etter litt forsvant folkene, og vi hadde området for oss selv igjen. Kveldsfisket ga heller ikke noe resultat og etter et par cognacer (eller var det flere enn to) og litt løsing av verdensproblemer kjørte vi Torfinn over elva før vi  la oss.

Lørdag 28 aug.

På ettermiddagen fikk jeg noen runder for meg selv oppe i Killistrømmen. Gutta var nede i Alta der Kurt og Jan Ole skulle handle, mens Geir skulle gå på do. Jeg skulle akkurat til å gi meg da en blank fisk på rundt 10 kg. viste seg som en nise helt øverst i sonen. Dette ga meg nytt mot, og jeg rakk å fiske over den noen ganger før jeg så at de andre kom roende over elva igjen. Alle tenkelige fluer ble prøvd, men ikke pokker om fisken var interessert.. Jeg ga opp, pakket sammen stanga og gikk nedover elva og var klar til å overlate plassen til neste mann. Geir var "som vanlig" først og på fortommen hadde han "den vanliga" og før jeg var kommet meg tilbake til leirplassen hadde han fisk på. Fisken var seig og kjempet godt men måtte til slutt gi tapt. Mest sannsynlig var det samme fisk som jeg hadde fisket over flere ganger. Vekta viste 10,3 kg og Geir visste ikke helt hvilken fot han skulle stå på. "Den vanliga" hadde vist seg som dødelig effektiv nok en gang, eller var det fiskeren som gjorde susen? Jeg velger naturlig nok å tro at det var flua. I det vi bar laksen nedover visste vi begge at dette nok sannsynligvis var "fatfisken" dvs. største laks på flue i Polarflua for dette året.

Vi pakket sammen, hentet fisken i fryseren på Wisløff camping, takket elva for fisken og kjørte hjem.  Kurt og Jan Ole ble igjen.

Natta ankom med fullmåne og Kurt bestemte seg for å prøve sjøørreten. Jan Ole ville heller satse på morrabettet så han gikk og la seg. "Du skal ikkje søve bort sumarnatta" heter det. Etter dette vil jeg si at du skal ikkje sova bort haustnatta heller. Da Jan Ole åpnet øynene på morran hadde Kurt fått 7 ørreter med en snittvekt på rundt 1,3 og en grilse på samme størrelse. Han gikk og la seg med et glis om munnen. I flg. Jan Ole gjorde det ikke noe for han hadde fryseren full av større fisk fra Nordkjoselva.  Morrabettet ga ikke noe resultat og dermed var det bare for de to å ro båten nedover elva, overlevere den til eieren og komme seg hjem. Dessverre hadde ingen av oss mulighet til å fiske de to siste døgnene av kortet.

I ettertid må vi si at vi var kanonheldige med forholdene. Rekordstor augustelv ga stor oppgang av sen fisk, i tillegg valgte de fleste å fiske lengre nede i elva. Dette ga oss muligheten til å gi fisken "pauser" ved å variere fiskeplasser i løpet av dagen. Vi valgte å ikke fiske på natta, noe vi kanskje burde ha gjort. Vi var likevel ikke flere enn tre det meste av tiden og å fiske hele døgnet ville vært svært vanskelig å gjennomføre. Tross alt er man ikke i Alta for å fiske sjøørret, men laks. Helst stor laks!! I så henseende kan vi si turen ble svært vellykket. Særlig med tanke på at det som valgte å fiske nede i elva nesten ikke var borti fisk. Av frykt for fanatiske "catch and releasere" som vil lese dette innlegget vil jeg ikke gjengi fangsten i tall, men jeg kan forsikre dere at alle fiskene ble spist i løpet av vinteren. Grilsene og ørretene jeg fikk ble til en fantastisk bryllupsmiddag i mars....

Måtte vi få oppleve en sånn tur igjen! Amen