Rapport Tana 2004

Som vanlig dro vi oppover mot Tana på en søndag. I år søndag 27 juni. Vi dro i to grupper og fra Polarflua var følgende representert: Jan Einar, Ottar, Edgar, Geir L og Ronny. Etter en tippepause i Skibotn kjørte vi rake veien mot Tana.

Som vanlig var vi spente da vi passerte Karasjok. Hvordan ser elva ut i år? De siste tre årene har det vært uvanlig lite vann i elva, og til vår skuffelse var det det  i år også. Vel framme satte B-gjengen (Geir L, Per V og Ronny) opp lavvoen, mens A-gjengen. (Jostein, Hermod, Edgar, Jan Einar og Ottar) tok inn på hytte nr. 11.

Årene før har det vært vanlig med en aldri så liten fest på søndagskvelden. Dett har som regel munnet ut i en debatt. Tema som har vært behandlet har bl.a. vært disse: Lærerlønninger (Hvert eneste år. Satt i regi av Edgar), Hva er en gapahuk?, Hvorfor har lærerne så mye fri? (Edgar igjen), privat matforåd (kylling og smør), hvem er det som snorker så jævlig? og ikke minst: Hvilken flue er den beste i år?

Før årets debatt hadde startet hørte vi allerede snorking fra hytte nr. 11. Der klarte de det kunststykket å gå å legge seg allerede før midnatt!!  I lavvoen fikk vi besøk av kjenninger fra fjern og nær, og før det var blitt midnatt hadde vi allerede funnet ut hvilken flue vi skulle satse på i år….

02.00 startet årets debatt, og fra den nevner vi bare tema som var: Har grunneierne enerett til jakt og fiske på egen eiendom? Som vanlig ble vi ikke enig, men da vi våknet opp på mandagen var nattens debatt allerede glemt og vi så fram til korttrekningen kl. 15.00

På korttrekningen ble det klart at Geir L og Per V ble uten kort. Ronny gikk ned til elva rett etter trekkinga, og klarte å komme som førstemann i Båtsfjordholla, tett fulgt av noen svensker og en førstereisgutt fra Kvaløya. A-gjengen satset på Båtstøa og Jan Einar var ensom nede i turisten. Alle sammen i splitter nye jakker og vadebukser for sesongen. Det gjorde at det var vanskelig å kjenne igjen hverandre på avstand, noe som resulterte i et par episoder. (ikke sant Jan E ?)

Ronny gikk første runden i Båtsfjordholla og 18.15 satt den første laksen (diddien) på. Herlig! Etter en kort men heftig kamp var årets første laks (diddi) på land. Jan Einar fikk årets første en time senere ned i Turisten, og etter en stund gikk Ronny også ned dit. Det viste seg å være et lurt trekk. På første runden der nede fikk han nok en diddi, Jan Einar fikk også en og dermed var turen egentlig berget. 21.00 fikk vi melding om at Hermod hadde fått seg en diddi i Båtstua Senere på natta kom Edgar, Jostein og Hermod også nedover til Turisten, og før natta var omme hadde Edgar fått to diddi i sitt ”comeback” som laksefisker, Jostein to og Ronny en til. Sjelden har vi hatt sånn en start på første døgnet i Tana.

Tirsdagen var det klart for en av turens høydepunkter. Kobbekjøtt på hytte nr. 11…. Johnsen var som vanlig kokk, og tryllet fram et vidunderlig måltid.(link til bilde) Maten gjorde at vi ble kraftig forsinket ned til elva, men det gjorde ikke så mye for forholdene var elendige.  Regn, nordavind og temperatur på 4-5 grader. Alle fikk kort, men etter å ha kjempet mot elementene i noen timer gikk alle til køys rekordtidlig.

På onsdagen bestemte sjåføren (diktatoren) til B-gjengen at nok fikk være nok og kjørte mot Lakselv. Ronny og Geir L måtte meget motvillig følge med.

I Lakselv fisket vi et døgn i Stabburselva (sone 2 ) uten å se fisk. Etter et døgn til uten fiske satte vi kursen hjemover.

Fra A-gjengens journaler kan vi kort referere: Onsdag – null fisk, torsdag - null fisk, fredag – null fisk, lørdag – null fisk (men en fin tur til Skippagurrafestivalen). For øvrig stakk Edgar  av med den prestisjefylte tittelen ”årets fisker på hytte nr. 11” Mye p.g.a. at han stekte de to fiskene han fikk til middag på onsdag.

Status etter turen:

Ronny 3 diddi,

Edgar 2 diddi og 10 000 kr. på V5

Jan E 2 diddi,

Ottar 0 og noen tusen på oddsen

Geir 0.

Av ikke medlemmene fikk Jostein 2 diddi og Hermod 1. Persa kjente ikke fisk i det hele tatt.

Drar vi tilbake til neste år? Noen vil nok gjøre det. Hvert fall A-gjengen. For som de sier. BARE TANA ER TANA. Hva de mener med det får du nesten spørre dem om.