Tana – Kun for spesialister?
 
Søndag 26/6 til
Torsdag 30/6
Søndag 26/6 startet A-gjenget (Ottar og Jan Einar) fra Polarflua oppover til Tana. De var forsterket med Jostein G og Morten L og godt var det, for ellers hadde det ikke blitt fisk på A-gjenget denne uka. Mandag fikk de selskap av Odd Egil og Per Vidar (hangaround til Polarflua. se bilde). Via sms og telefonen fikk resten av gjenget hyppige oppdateringer om fisket. Meldingene vi fikk var ikke oppløftende. Fram til torsdag var det kun Morten som hadde fått fisk. Til gjengjeld hadde han fått 3 diddi og en mellomlaks. Jan Einar og Jostein mistet hver sin storfisk, ellers var det dødt. (Bortsett fra kobbekjøttfesten på onsdag da)
 
Torsdag 30/6 til
fredag 1/7
Etter å ha satt ny klubbrekord oppover ankom Stig, Jimmy, Jan Ole, Geir Arne og Ronny på natta. De tre sistnevnte gikk rett i elva. Jan Ole fikk en diddi på femte kastet, Ronny og Geir mistet hver sin, før Jan Ole bar i nok en fisk som han mistet. Alt dette skjedde på en time - Knallstart! Hvem snakket om dårlig fiske? På torsdagskvelden fikk Jostein endelig lønn for strevet og en fin diddi ble landet i båtstøa. Jan Ole knakk stanga (bilde) Ellers var det    dødt.
 
Fredag 1/7 til
lørdag 2/7


Handledag! Vi dro til Tanabru og Nourgam for å bunkre livsnødvendigheter.

(Drikke, drikke, mer drikke og mat. Både privat og felles) Når det gjaldt fisket, bestemte vi oss for å dele oss i to. Jan Ole, Stig og Jimmy dro nedover til Seidda, mens resten av gjenget ble igjen i Storfossen.

18.30 ankom Edgar via fly til Vadsø og bil derfra. Han kom til ferdig fiskekort, ferdig desinfisert utstyr og gikk rett ned i elva. På første runden i Båtsfjordholla hadde han fisk fast og på andre runden var en diddi på land. Imponerende!! Resten var fortsatt fiskeløse. Fra Seidda hørte vi bare meningsløs mumling over telefonen. Stig som for en gangs skyld var sjåfør oversatte mumlinga for oss.  Det var snakk om store lerketrær og tomme lommelerker og null fisk. På morran kom Stig, Jimmy og Jan Ole oppover igjen. Jimmy tok enhånds stanga, gikk rett i elva og fikk seg en laks på pene 9 hg. (Fra dette kalt en Jimmy) Størrelsen brydde vi oss lite om da. Sammen med fisken til Jan Ole betød det at vi hadde nok fisk til et kongemåltid på lørdagskvelden!

Etter at alle hadde gitt opp og gått fra elva, gikk Ronny og Geir Arne ned til boratbocha. Der kan man fiske døgnet rundt. Allerede på første runden small det i en større fisk hos Ronny, men etter et kjempeutras med påfølgende helomvending og nytt utras glapp krokholdet… I en sådan stund hjelper det å tenke på ordene til dansken Lars som er fast gjest i Storfossen hver sommer: ”Du har jo opplevelsen, den kan ingen ta fra deg”

Kl. 09.00 fikk undertegnede endelig lønn for strevet og en "atomlaks" på 1.33 lot seg lure av ei lita grønn flue.
 

 

 
Lørdag 2/7 til
søndag 3/7
Fiskemessig går denne kvelden over i glemmeboken. Ingenting på land, men en del fisk å se. Ekstra irriterende var det at elva var blitt så lita at mesteparten av fisken gikk opp på finsk side i Boratbocha. De ausa fisk på land i en periode på morran. Før vi startet fisket fisket kl. 03.30 hadde imidlertid mye skjedd: Stig tryllet fram et herremåltid bestående av en diddi og en ”Jimmy” med påfølgende god drikke til, vi fikk besøk av en svær finlender med blodskutte øye og kniv, en kjent tysker med bart og sidesleik holdt propagandataler og vi rakk en tur til Skippagurrafestivalen uten å gå inn. Utover dette går vi ikke i detaljer.
 		  
Søndag 3/7 til
mandag 4/7


A-gjenget, Edgar, Odd Egil, Per Vidar og Geir A dro hjem igjen. Jan Ole og Ronny fisket i Storfossen fra 16.00 til 18.00 uten å kjenne noe og ankom hytte nr. 11 med stor forventning. Vi visste at det var kobbekjøtt som lå og ventet. Nok en gang var det Stig som var kokken.( Damer - Kast ikke bort tiden, han er ledig!) Måltidet var himmelsk. (bilde) Senere ble det poker og etterpå det avsluttet vi kvelden med badstu. Nok en gang bryr vi oss ikke om detaljer.
 

 

  
Mandag 4/7 til
tirsdag 5/7
Mandagsdøgnet er kjent for å være det beste i Tana, og umiddelbart etter trekkinga kl. 15.00 gikk vi fulle av forventninger ned i Båtstøa. Båtstøa er kjent for å være en storlaks plass og årene før har det alltid blitt tatt minst en storlaks der på mandagsdøgnet. Vel framme grillet vi røyka reinkjøtt og venta på at klokka skulle bli 18.00. Loddtrekkinga avgjorde at Jan Ole skulle går først, men denne kvelden spilte det ingen rolle hvilket nr. du hadde i rekka. For å si det kort var fisket nedfor Storfossen camping katastrofalt dårlig denne mandagskvelden og natta. I Båtsfjordholla ble det landet 4-5 diddi på hele natta. I båtstøa kjente vi ingenting. Derfor dro Jan Ole og Ronny oppover elva mens Stig og Jimmy la seg tidlig. Oppe i elva fant Jan Ole og Ronny seg et fint stryk, og der hadde fikk de oppleve en par timer med action. Jan Ole hadde et par ”uheldige” tilslag og mistet 2-3 fisk – deriblant en større. Ronny kjente et par og berget seg en diddi før vi dro ned og la oss kl. 04.30
 
Konklusjon


Sjelden, om aldri har vi kjent og fått så lite fisk i Tana. Fasiten er:

Jan E – 4 døgn – Ingen fisk.

Ottar – 6 døgn – Ingen fisk.

Stig – 4 døgn – Ingen fisk.

Geir Arne – 3 døgn – Ingen fisk.

Edgar – 2 døgn – En diddi.

Jimmy – 4 døgn – En Jimmy.

Jan Ole – 4 døgn – En diddi.

Ronny – 4 døgn – To diddi.
 
 
Epilog



Totalt gir dette 4 diddi og 1 Jimmy på 31 fiskedøgn. Med andre ord var det kun de beste fiskerne - spesialistene i klubben som fikk fisk. Dette gir grunn til ettertanke. Kommer vi tilbake?

I Lakselv finnes det tre elver innen en radius på  3 mil som alle gir minste like god fangst som Tana. Dessuten er det kortere dit….
Vi nevner bare tanken.
Blir det ikke slutt på fisket med stengsel, drivgarn og not, tror vi at det gode fisket i Tana snart bare er historie. Næringslivet i kommunen tåler nok en eller to katastrofalt dårlige sesonger på rad, men hva skjer på sikt? Hva med den dagen det ikke kommer fiskere utenfra for å fiske laks i Tana lengre? Allerede i år merket Storfossen camping markert nedgang i antall fiskere. Polarflua som klubb legger igjen over 12000.- bare i fiskekort i og overnatting for noen dager. I tillegg kommer mat, drivstoff og andre tjenester som vi benytter oss av mens vi er der oppe. Spørsmålet er om Tana kommune og fylkesmannen i Finnmark har undervurdert verdien av de tusener som hvert år kommer til Tana kun for å fiske laks. Den som har vett får regne på det….

Geronnymo

Blir det ikke slutt på fisket med stengsel,