2006 ble året da vi fikk revansje for noen magre år rent fiskemessig i Tana. Likevel var det ikke fisken som stod i fokus da jeg ringte rundt til deltakerne på turen for å høre hva de husket fra årets Tanatur. Det er med bekymring jeg registrerer at de fleste fra A-gjengen husker i detalj hva de spiste til middag og hvilken dag de spiste det. De husker når de var på polet i Nourgam, når de spilte poker, hvem som vant mest og hvor mye de vant på oddsen og automater. Når jeg spurte dem hvilke dager de fikk fisk og hvem som fikk fisk, ble svarene mer diffuse. Referatet under er derfor et gjennomsnitt av svarene jeg fikk på ringerunden. De eneste fiskene jeg er sikker på, er de som ble tatt mens jeg var der oppe, samt Johnsens første på tre år. Ellers har jeg prøvd å være så tro mot de kildene jeg har som mulig.
Edgar ankommer Tana etter 14 dagers resultatsløs fiske i Trøndelag. Her treffer han Tor Børge og Johnny (gitar). Edgar påtar seg jobben som guide, og sammen starter de å fiske oppe i Valle. Etter 10 min. har Edgar føling med fisk og før døgnet er omme kjenner de flere, men ingen vil sitte skikkelig. Likevel en fin start på vår årlige Tanatur. Guiden tar jobben sin alvorlig og viser guttene flere plasser i elva. Det skal de tjene på senere.......Etter noen pils legger guttene seg fornøyde.
Undertegnede startet alene oppover lørdagsmorgen i 10. tida. Målet var å rekke fram før fisket startet kl. 18.00. Edgar fikk ansvaret å tegne meg på kortlista. Til gjengjeld fikk jeg ansvaret for å kjøpe han noen øl. Som den gode kompis jeg er gjorde jeg det, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert. (Jeg kjøpte jo selvfølgelig til meg selv også, dermed ble det dobbel kvote i bilen) En overivrig tollaspirant ved Kauto hadde fått seg i fore at han skulle sjekke akkurat meg, og dermed ble jeg (Edgar) 6 øl og 300 kr fattigere. Fin start på turen! Heldigvis skulle det vise seg å bli den eneste uheldige episoden for Laksvatns A og B lag i Tana i år.
Kl. 18.30 rullet jeg inn på Storfossen camping og etter en kort prat med Hans Erik med påfølgende desinfisering bar det rett i elva. Edgar hadde svært sporty og ventet på meg. Til gjengjeld fikk han gå første runden i Boratbocka og på første runden fikk Edgar sin første laks for sesongen. En typisk Tana diddi. HÆRLIG!! Middagen for morgendagen var sikret og vi var i gang. Natta gikk uten noe mer livstegn, så vi dro til en liten lureplass noen kilometer oppover i elva. Der klarte jeg å skremme vettet av en laks under vading og Edgar hadde et drag i flua. 05.00 var vi tilbake på campingen. Jeg var fortsatt sugen på fiske, mens Edgar som tross alt hadde fisket i 14 dager allerede, var trøtt. Han la seg, og det siste han sa før jeg gikk ned til elva var: "Du kommer opp med to laks".
Fire timer senere er det akkurat det jeg vekker Edgar med. En laks på
5,7 og en på 3,4 kg. Tatt i Boratbocka mutters alene på morrrakvisten.
Fantastisk opplevelse og sommerens store høydepunkt for meg. Synd at jeg
ikke hadde noen å dele øyeblikket med der nede ved elva. Oppe ved
campingen tar jeg videokameraet fatt og resultatet kan sees på
sesongvideoen vår. Pur Lykke!
Morten Lund ankommer med buss via fly til Kirkenes ca. kl
18.00 og en time senere er Kurt på plass. De blir mottatt av nystekt diddi
som Edgar har tryllet fram og noen kalde pils. Begge utrykker glede over å
være kommet frem. Kurt for første gang, mens Morten er en av veteranene på
hytte nr. 11 (tilhører A-gjengen)
Tre timer senere begynner vi å bli bekymret for Jan Einar, Hermod, Jostein, Ottar og Knut G. De hadde startet kl. 09.00 fra Laksvatn og 12 timer til Tana er svært mye, selv til dem å være. Svaret får vi nå de kommer oppover. Vi hører klirringen av 20 kroninger lenge før vi ser dem. Guttene hadde tatt seg tid til den sedvanlige tippestoppen i Skibotn, der hadde de fått smaken på automatspill og dermed måtte de stoppe på hvert lille tettsted oppover. Glisene fortalte sitt tydelige språk om suksess og Ottar "Anton" Larsen, Jan "Anton" Johnsen og Jostein "Anton" Guttormsen gliste bredest av alle. Dermed var gjengen komplett og den legendariske søndagskvelden kunne begynne.
Kl. 03.00 uttaler førstereisgutt Knut Georgsen følgende:
"Er dette den legendariske søndagsfesten som det har gått gjetord om i
åresvis?" Da sitter kun han, undertegnede og Ottar igjen på hytte nr. 11.
Veteranene (Jan E, Morten, Jostein og Morten) hadde lagt seg kl. 01.00
Trubaduren og Tor B hadde da fått marsordre for over en time siden p.g.a
gitarspilling og synging og Kurt fikk marsjordre for høyt stemmevolum litt
etter det igjen. Tilslutt får undertegnede marsordre (Vet ikke hvorfor
nei) og Ottar og Knut må gå inn til trubadurene for å avslutte festen.
Førstereisgutten er tydelig skuffet over festen.
Festen er ikke helt glemt av alle, men etter litt dealing
er alle blide og fornøyde igjen. Etter den obligatoriske turen til Tanabru
kan oppladingen til det beste fiskedøgnet i Tana begynne. Forholdene
virker å være ypperlige med bra temperatur, ingen vind og lettskyet
himmel. Men så skjer det som ofte skjer når alt ser som best ut. Tunge
skyer kommer inn fra øst, vinden øker på, temperaturen synker drastisk og
kl. 16.00 er det så jævlig vær at undertegnede og Kurt må søke nødhavn
inne i hytte nr 11. Lyn, regn og kuling ned dalen er sjelden godt tegn for
fisket. Likevel går vi ned til elva og er de første i køa ved Bortatbocka.
Der opplever vi å se tre STORLAKS i lufta samtidig og fiskefeberen stiger
til tross for det elendige været. A-gjengen stresser likevel ikke,
de velger å kose seg med en bedre middag (biff) og er ikke ved elva før
kl. 17.30. Dermed måtte de finne seg i å stille en bit bak i køa ved
Båtsfjordholmen og Båtstøa.
Som selvoppnevnt guide for Brodern velger jeg ut flue for han og lar han gå første runden. Og til tross for de elendige forholdene lurer han seg sin første Tanadiddi på akkurat samme sted som Edgar fikk sin på lørdagskvelden. Et par timer etterpå får vi melding om at Ottar også har fått seg en diddi mens Jan E fortsatt sliter med uflaks. Han bar i en større fisk som han desperat prøvde å holde i kulpen. Resultatet ble at kroken knakk.
Vel vitende om at jeg må ned å feire bursdag dagen
etterpå velger jeg å vise Kurt lureplassen vår oppe i elva. Vi kjører
oppover og jeg ber han sette på en muddler og fiske nøyaktig der jeg så
fisk på lørdagskvelden. Selv fisker jeg litt lengre nede. En halv time
etterpå kommer brodern nedover med nok en diddi og før vi forlater stedet
har jeg også knepet meg en. Nede i elva er det dødt. Vi legger oss med et
glis om munnen.
Jeg ønsker guttene skitt fiske, takker for laget og starter hjemreisen kl. 12.00. I det jeg kjører ut porten vet jeg at jeg skal tilbake neste år.... Til tross for mange magre år fiskemessig er det noe ved Tana som fanger en. Etter første tur i 1998 lovte jeg meg at til denne elven dra jeg ikke igjen. Det løftet har jeg brutt hvert eneste år med unntak av år 2000. Tana blir som en elskerinne som man bare MÅ oppleve igjen og igjen. Man finner like bra elver mye nærmere, men med elskerinner gjelder sjelden sunn fornuft. Man lar seg bare beruse, og det kan være verdt en lang reise selv om man bare får oppleve henne en gang i året. (Snakker her om Tanaelva som hunkjønn for de som måtte lure, ikke om elskerinner)
A-gjenget drar til Nourgam for å bunkre livsnødvendigheter (flytende sådanne) og Johnsen varter opp med den årlige kobbekjøttmidddagen, om han tok stk. pris i år er jeg likevel ikke sikker på.
I det jeg ankommer hjem rundt kl. 21.00 får jeg melding om at
førstereisgutt Knut har knepet seg en diddi, men at kraftig nordavind fra
alle kanter gjør fiskinga svært vanskelig. Hermod får årets første for sin
del og i løpet av natta får Kurt en diddi til på lureplassen mens Jostein
får på storlaks i Båtstøa. Laksen gjør som den vil og Jostein ender opp
uten flue på fortommen. På morrakvisten får Edgar en diddi til og generøs
som han er bestemmer han at den skal bli middag dagen derpå. Gjengen
legger seg trøtte og fornøyde.
Dagen opprinner med kuling og svært vanskelige forhold for en stakkars fluefisker. Kurt er knallfornøyd med sine tre diddi og pakker og drar ut på nye eventyr. Våre venner i A-gjengen tar seg en bedre middag av gårsdagens fangst og velger å slappe av på hytta framfor å stresse ned til elva under de dårlige forholdene. De som går ned får likevel oppleve litt action. Hermod får på storlaks i Båtstøa. Han opplever 15 nervepirrende minutter, men laksen går nok en gang seirende ut av duellen. I flg. ryktene ga våre venner seg tidlig og fordrev resten av natta med pokerspilling, drikking, skryting og fliring. Bare Morten fisket hele natta, men han fikk ikke mer enn forfrosne fingre og et snev av forkjølelse ut av anstrengelsene sine.
Lenger oppe i elva har Johnny Gitar fått seg et par diddi mens Tor
Børge har lært seg noen nye grep på gitaren. Neste morgen pakker de og
drar. Bare Johnny har fått fisk av de to.
Nede i elva mister Knut fisk helt i håvkanten, Ottar lurer seg sin
andre for året, og gjengen mister sin tredje storlaks i Båtstøa på tre
dager. Denne gangen er det Edgar som først er så heldig (eller dyktig) å
få laks på kroken for så å miste den noen minutter etterpå. Johnsen
begynner å få panikk og fisker helt "'til the bitter end" men er like
fiskelaus da han kommer opp til hytta om morgenen.
Dagen starter med at Jan E gjennomfører et lite ritual for å bli kvitt de siste dagers utur. Det består bl.a av en bedre middag med full pakke av sauser og tre ulike typer vin til. På hytte nr. 11 er det bare han og Jostein som ennå ikke har fått laks, men begge har kjent flere og begge har hatt storlaks på. Så det er med friskt mot de går ned til elva for neste siste gang for året. Umiddelbart ser det ut til at ritualet til Johnsen har hatt sin virkning. I allefall går det bare en time før Jostein får nok en storlaks på kroken. Det går som forrige gang bare med den forskjellen at fisken kjører seg rundt en stein og splintrer fortommen fullstendig. At Jostein blir fortvilet er lett å tenke seg. Han kjenner ikke mer den kvelden. Jan E ser ikke heller ut til å være kvitt sin utur, han er heller ikke borti fisk på hele kvelden.
Nede i Boratbocka fisker Morten hele natta. På morgenkvisten får han
sin store opplevelse i Tana for året. En storlaks tar flua og raser over
100 m. nedover elva før den bråsnur og kommer oppover igjen. Når Morten
igjen har kontakt med snøret er fisken borte. På tur opp finner han et
fallossymbol og som den kunstneren har er finner han stor glede i funnet.
Oppe på hytta konstaterer han at bare Edgar har fått fisk dette døgnet.
Gjengen steiker seg røkt elgkjøtt med egg og legger seg.
Etter den daglige turen til Tanabru for å gamble lages det middag bestående av koteletter med bernaise saus med is til dessert. Jan E tar ingen sjanser og stiller klokken på vekking i god tid før kl. 18. 00. Allerede kl. 17.00 er han i elven (Svært tidlig til han å være) Jostein vil ikke være dårligere og følger hakk ihæl. Dette skal vise seg å bli døgnet da de endelig får hull på byllen. I løpet av uka har det bygget seg opp et visst press og når ALLE andre har fått laks er det ikke fritt for at det har blitt litt mobbing på hytte nr. 11. "24.00 presis får Jan E kontakt med en mellomlaks som temmes etter alle kunstens regler, og alle puster lettet ut når den ligger i håven. 3 år er gått siden han sist fikk laks i Tana, og denne fisken var vel verdt å vente på. 3,2 kg og trill rund. Med det fikk han største fisk på hytte nr. 11 og han ble bare overgått av undertegnede i størrelse. En time senere får Jostein også sin velfortjente diddi og dermed har hele gjengen fått laks i år. Guttene legger seg tidlig. 03.00 er det stille på hytta for det gjelder å være uthvilt når man kommer inn kjøkkendøra hjemme. Det nytter ikke å si at det har vært en hard uke når man kommer hjem til kone og barn. Turen nedover gikk betydelig raskere enn oppover, en grunn til det var at de fleste sjappene med automater i var stengt siden det var søndag, og kl. 21.00 var alle vel forvart i sine hjem- vel vitende om at neste tur til Elevenes dronning bare er et år unna.
Tana leverte varene for første gang på mange år. Likevel er ikke fangststatistikken for fjoråret særlig imponerende. Hele 70 tonn mindre enn i år 2000. Det kan bety at vi enten var heldige - eller at vi er blitt bedre fiskere. Selvfølgelig har jeg mine tanker om akkurat dette... Totalt sett var det bare manglende erfaring i å temme storlaks som gjorde at vi for første år kunne fått med en fisk på over 10 kg. hjem. Likevel var min største fisk på 5,7 den største som er tatt i Tana av Laksvatn gjenget.
Ronny - 2 fiskedøgn - 3 laks - 300 i bot.
Kurt - 3 fiskedøgn - 3 laks
Edgar - 8 fiskedøgn - 3 laks - 900.- på oddsen, 1236.- på hest, 680.- i poker.
Ottar - 6 fiskedøgn - 2 laks - 4020.- på automater, 1500.- på oddsen og 600.- i poker.
Knut - samme - 1 laks
Hermod - samme - 1 laks 1300.- på oddsen, 1205 i poker.
Jostein - samme - 1 laks - 4200 på automater, 1120.- på oddsen, 800.- på black jack.
Morten -samme - 1 laks - en stor opplevelse
Jan E - samme - 1 laks - 3500.- på automater, 2300.- på oddsen, 1236.- på hest.
Totalt 16 laks. En på over 5, to på over 3. I tillegg mistet vi vel flere storlaks enn noen gang før. Det må også nevnes at vi er i ferd med å få et markant klasseskille mellom A- og B-gjengen (Nei, jeg tenker ikke på antall fisk) I år vil B-gjenget fortsatt ligge i lavvo, mens A-gjenget har funnet ut at hytte nr. 11 ikke lenger er bra nok og har bestilt den nye luksushytta med badstu, solarium etc. Til tross for de økende klasseskillene kan vi enes om en ting: Bare Tana er Tana!
Geronnymo
