Spente og litt slitne etter en svært vellykket Mandela konsert i Tromsø satte jeg og min fiskekompis, Stein Kåre oss på flyet med kurs sørover.

Målet med turen var Stjørdalselva og valdet på Østkil gård der vi skulle fiske sammen med tre andre ukjente fiskere.

Vi ankom Værnes, fikk ordna med en bil som vi hadde fått lånt og satte kursen oppover dalen. Dette var årets første fisketur etter laks for oss begge, S-K fisket samme vald i fjor mens undertegnede aldri hadde fisket sør om Bodø. (vanligvis drar vi nordover til finnmark)

Må vel innrømme at forventningene var litt ekstra høye i år med tanke på fokus i forkant på den jobben ”elvene rundt trondhjemsfjorden” hadde lagt ned.

Vi ankom Østkil, fikk innlosjert oss og hilst på de tre som skulle fiske samme valdet, tre fiskekammerater fra Trondheim, Bergen og Oslo.

Utrolig kunnskapsrike, erfarne og hyggelige fiskere.

Sitrende av spenning var vi ikke sene om å komme oss i vaderne og ut i elva, her skulle det fiskes.

Vi fisket hver vår runde over hølen uten å se eller kjenne fisk. Kaffe og bytte til tyngre snører.

I mellomtiden kom guiden og skulle vise oss standplassene i denne hølen sammen med våre tre glade fiske kammerater fra sør.

S-K som fisket her i fjor hoppet over infoen og startet på en ny runde.

Akkurat i det guiden pekte ut en bra plass rett nedenfor S-K for løkka ut og det var fast fisk, nesten som på en klippet og redigert film ;) Fast fisk!!

Etter 20 min var fisken på land, 9,5 kg og en nydelig sølvblank junilaks.

Vi kom oss i fiskinga, S-K tok en kaffe og fikk pulsen ned på et mer normalt nivå. Han tar så stanga og går ut fra gapahuken, tar tre kast så sitter fisk nr 2 på. Denne landes på 10 min og veier 8 kg også feit og blank. For en start på uka!!!!!! Hele seansen tok 50 min fra første fisken tok til den andre var på land.
Vi hadde dermed fått et utrykk:
to storlakser på under en time = å ta en ”Stein Kåre”
 

Det ble ikke mer nærkontakt denne kvelden og ikke de nærmeste dagene heller. Tiden gikk med til å finslipe en litt vinter rusten kasteteknikk og troen på fisk sank vel litt for hver dag som gikk uten liv.

Siste dag: Det regnet hele natten og fortsatte kraftig utover dagen med kuling oppover elva noe som gjorde kastingen vanskelig. Etter å ha fisket hele dagen, sultne og våte til skinnet, bestemte vi oss for å ta en pause og få i oss litt mat og på med noen tørre klær.  Rundt klokken 16 dro vi ned til gården og våre kompanjonger dro opp for å fiske Østkilskogen.

Litt hvile, egg og bacon og tørre klær gjør underverker med en sliten laksefisker. Siestaen over kl 20 og vi dro opp til Østkilskogen for å fiske noen timer som siste innsats. Vi var enige om å ikke fiske hele natta ettersom vi hadde fly hjem tidlig neste dag.
Da vi ankom hølen hang det to sølvblanke fisker på 10,7 og 7 kg, det var Dag som hadde fått begge fiskene på under en time, altså en ”Stein Kåre”.

Må vel innrømme at jeg i mitt stille sinn lurte på om toget hadde gått og at jeg hadde valgt å slappe av og spise i den tiden laksen var i bitt…..

Vi måtte i alle fall prøve en siste gang.
De tre andre tok kveld og dro mens vi startet øverst i hølen og fisket oss nedover, en runde, to runder uten liv…
Etter en kaffe bestemte vi oss at vi skulle fiske en runde til hver før vi takket for oss for denne gang.
Æ tar frem tubeboksen, ka e ikke prøvd??? Jo der ligg en variant av Sierrakorva som æ har laga med tanke på turen og som Stein Kåre ikke hadde noe tro på, tenke hvorfor ikke og setter den på…

Undertegnede går øverst i hølen men S-K fisker fra gapahuken og nedover.

Når jeg kommer på høyde med der S-K startet dras løkka sakte ut, ørret tenker jeg litt skuffet og løfter stanga. PANG sier det og fighten er i gang.

Stein Kåre kommer løpende opp å får tak i videokameraet og filmer hele sekvensen, tre-fire utras nedover elva og en hærlig fight senere kan vi lande min første ”trønder laks” 10,4kg, feit og blank junilaks.

Ett prakteksemplar av ”havets sølvtøy” og det i siste time.
Den største laksen jeg noen gang har fått og det på flue……

Aldri før har æ vært så letta og så lykkelig J
Vi fisker over en runde til uten resultat før vi gir oss og drar tilbake og pakker over en lakse cognac.

Turen berget, sesongen berget, og en ting er sikkert vi kommer tilbake til Trøndelag.

Men nok en gang har man fått bevis på at man ikke vet når laksen hugger  det kan være på det første kastet eller det siste.

Dette vil helt klart være ÅRETS FLUELAKS 2005 for meg.

Se for øvrig filmklipp på www.polarflua.com

 Poacher